Veien til en god hjemmelaget maistortilla har vært kronglete. For her vi sitter i det som skal være et av verdens rikeste land, er det ikke lett å få tak på hverken utstyr eller råvarer som er billig og finnes i overflod i Mexico. Og uten en Mexicansk "abuela" til å veilede er man nødt til å finne ut alt selv. Det hjelper heller ikke at oppskrifter man finner på nettet og i bøker har ulik og tildels motstridende informasjon.
Første forsøk gikk skeis fordi den eneste tortillapressen jeg klarte å oppdrive fra butikk i Norge, en presse i aluminium, var bøyd da jeg fikk den. Noe som irriterte meg så grenseløst at jeg umiddelbart bestilte en tortillapresse i støpejern fra amazon - der frakten var noe slikt som fem ganger prisen på selve pressa. Nå skal det sies at jeg hadde råflaks og fikk refundert hele frakten fordi transportøren tullet det til med leveransen - så løste det seg ganske fint likevel.
Neste forsøk var heller ikke noen høydare - tortillaene ble både for tykke og for tørre. Så var det bare å forske videre både på fuktighet, hviletider, presseteknikk og oppbevaring. Og omsider endte jeg på tredje forsøk opp med et resultat som jeg kan si meg fornøyd med.
Ingredienser til 12 tortillas:
Mål opp masa harina og salt ...
... bland inn vann litt over romtemperatur ...
... og elt og kna til en formelig deig, som såvidt jeg har forstått skal være ganske formelig og lett fuktig. Hvis den sprekker opp må man ha i litt mer vann, ca. 1 ts om gangen, inntil man får riktig konsistens. Hva som er "riktig" får man vel bare prøve seg frem til, men fra mine første eksperimenter virker det som det er bedre med litt for mye enn litt for lite.
Så kommer et triks som det ikke står noe om på oppskriften på melpakken, at ifølge de fleste andre kilder så trenger deigen å hvile for at maisen skal absorbere fuktighet. Jeg har lest ett sted at den kan hvile 15 min til en time, og andre steder nevner ca. 20 minutter. Så et sted i området 20 minutter kan virke fornuftig, og jeg gikk for 30 minutter. Deigen må pakkes i plastfolie eller ligge under fuktig håndkle, ellers blir den fort tørr.
Mens deigen setter seg kan man gjøre klar en tortillapresse. Ta to fryseposer og klipp til så de er litt større enn flaten til selve pressen. Etter hva jeg har kunnet lese meg til, er det veldig vanskelig å kjevle maistortillas tynne nok (de holder ikke like godt sammen som hvetetortilla), så en presse er en nødvendighet. Til gjengjeld er det lett å få til med en god presse.
Del deigen i 12 like store emner (del først i 3 og hver av disse i 4) som formes og trilles ut til en ball. Ifølge én kilde jeg leste skal det ikke være vanskelig å få til en jevn ball - og dersom de sprekker lett så har man hatt for lite væske.
Ballene av deig mister fuktighet fort, så legg over et fuktig kjøkkenhåndkle.
Hver ball formes til en tortilla rett før den skal stekes. Ballen legges mellom de to stykkene av frysepose slik at den ligger litt ut fra senter av pressen i retning av lokket ...
... og ballen presses så til en skive - som kan være litt tykkere enn man trodde den skulle bli. Så kommer vi til neste viktige informasjon som man må lete litt for å finne ut av - en vanlig teknikk for å få tynne nok tortillas, er å gjenta pressingen 4-5 ganger der man snur tortillaen 90 grader mellom hver pressing. Noe som tar tortillaen fra første pressing ...
... til å bli noe slikt som det her.
Tortillaen stekes i tørr støpejernspanne, og temperaturen var ca. 240 grader Celsius når jeg stekte, med induksjonstoppen stilt inn på styrke 6-7 på en skala til 9.
De pressede deigemnene tåler svært lite, så for å få dem over i panna må man gjøre følgende - dra av plasten på oversiden i pressa, vende tortillaen over i hånda slik at den gjenværende plasten havner på oversiden, og så dra av denne plasten. Tortillaen kan så slippes i varm stekepanne.
Det første ca. halvminuttet vil tortillaen sitte fast i stekepanna, og den vil først løsne når den har begynt å få ordentlig stekeflate - så la den ligge i fred. Steketid skal etter hva jeg har forstått være ca. 50 sekunder på hver side ved riktig temperatur, og ikke mer enn 2 minutter totalt. Ideelt sett bruker man to stekepanner for å få prosessen til å gå fortere - eller en steketakke.
Resultatet blir forhåpentligvis en myk, bøyelig og tynn maistortilla med fin overflate. Så kommer vi til det neste springende punkt, nemlig at de stekte tortillaene må oppbevares slik at de holder på fuktighet og varme - og visstnok ikke er ment å spises med en gang, men at de trenger litegranne tid for å la fuktigheten fordele seg ordentlig. Jeg brukte en improvisert løsning der jeg hadde haugen av nystekte tortillas i brettet aluminiumsfolie med et kjøkkenhåndkle rundt.
Resultatet var 12 stk fine maistortillas som veide tilsammen 352 g. De var myke og fine i smaken, og kunne godt ha tålt enda litt mer salt.
Det var litt styr å finne ut hvordan dette skulle bli vellykket, men nå som jeg har fått det til så skal det gå ganske greit å lage en ny batch ved behov. Det tar litt tid å presse og steke, men det krever ikke noe særlig tenking eller innsats utover selve tiden det tar. På grunn av tidsklemma vil det nok fortsatt bli mest ferdigkjøpte tacoskall og nachos når det skal Tex-Mex på bordet i hverdagen, men det er artig å kunne lage ordentlige tortillas de gangene man vil gjøre noe litt ekstra. Og så er det jo et stort pluss for noen at de er glutenfrie.
Første forsøk gikk skeis fordi den eneste tortillapressen jeg klarte å oppdrive fra butikk i Norge, en presse i aluminium, var bøyd da jeg fikk den. Noe som irriterte meg så grenseløst at jeg umiddelbart bestilte en tortillapresse i støpejern fra amazon - der frakten var noe slikt som fem ganger prisen på selve pressa. Nå skal det sies at jeg hadde råflaks og fikk refundert hele frakten fordi transportøren tullet det til med leveransen - så løste det seg ganske fint likevel.
Neste forsøk var heller ikke noen høydare - tortillaene ble både for tykke og for tørre. Så var det bare å forske videre både på fuktighet, hviletider, presseteknikk og oppbevaring. Og omsider endte jeg på tredje forsøk opp med et resultat som jeg kan si meg fornøyd med.
Ingredienser til 12 tortillas:
- 210 g masa harina (merke: Maseca)
- 260 g vann litt over romtemperatur (pluss ekstra etter behov, jeg trengte 3 ts mer)
- 1/4 ts salt
Første utfordring er at det viser seg at maistortillas ikke lages på vanlig maismel. Det lages på masa harina, som er en annen type mel kvernet på tørkede maiskorn som først har ligget i bløt og er kokt i en løsning av kalsiumhydroksid. Så allerede fra start har vi nordmenn oddsen mot oss når det gjelder å lage ordentlige maistortillas.
Etter å ha forsket mye rundt om hva det var jeg egentlig trengte, fant jeg omsider det eneste jeg klarte å kjøpe i Norge som var Maseca merket (som er mye nevnt på nettet) og som jeg fant billigst på denne nettbutikken som var der jeg bestilte. Jeg fant den også her.
Mål opp masa harina og salt ...
... bland inn vann litt over romtemperatur ...
... og elt og kna til en formelig deig, som såvidt jeg har forstått skal være ganske formelig og lett fuktig. Hvis den sprekker opp må man ha i litt mer vann, ca. 1 ts om gangen, inntil man får riktig konsistens. Hva som er "riktig" får man vel bare prøve seg frem til, men fra mine første eksperimenter virker det som det er bedre med litt for mye enn litt for lite.
Så kommer et triks som det ikke står noe om på oppskriften på melpakken, at ifølge de fleste andre kilder så trenger deigen å hvile for at maisen skal absorbere fuktighet. Jeg har lest ett sted at den kan hvile 15 min til en time, og andre steder nevner ca. 20 minutter. Så et sted i området 20 minutter kan virke fornuftig, og jeg gikk for 30 minutter. Deigen må pakkes i plastfolie eller ligge under fuktig håndkle, ellers blir den fort tørr.
Mens deigen setter seg kan man gjøre klar en tortillapresse. Ta to fryseposer og klipp til så de er litt større enn flaten til selve pressen. Etter hva jeg har kunnet lese meg til, er det veldig vanskelig å kjevle maistortillas tynne nok (de holder ikke like godt sammen som hvetetortilla), så en presse er en nødvendighet. Til gjengjeld er det lett å få til med en god presse.
Del deigen i 12 like store emner (del først i 3 og hver av disse i 4) som formes og trilles ut til en ball. Ifølge én kilde jeg leste skal det ikke være vanskelig å få til en jevn ball - og dersom de sprekker lett så har man hatt for lite væske.
Ballene av deig mister fuktighet fort, så legg over et fuktig kjøkkenhåndkle.
Hver ball formes til en tortilla rett før den skal stekes. Ballen legges mellom de to stykkene av frysepose slik at den ligger litt ut fra senter av pressen i retning av lokket ...
... og ballen presses så til en skive - som kan være litt tykkere enn man trodde den skulle bli. Så kommer vi til neste viktige informasjon som man må lete litt for å finne ut av - en vanlig teknikk for å få tynne nok tortillas, er å gjenta pressingen 4-5 ganger der man snur tortillaen 90 grader mellom hver pressing. Noe som tar tortillaen fra første pressing ...
... til å bli noe slikt som det her.
Tortillaen stekes i tørr støpejernspanne, og temperaturen var ca. 240 grader Celsius når jeg stekte, med induksjonstoppen stilt inn på styrke 6-7 på en skala til 9.
De pressede deigemnene tåler svært lite, så for å få dem over i panna må man gjøre følgende - dra av plasten på oversiden i pressa, vende tortillaen over i hånda slik at den gjenværende plasten havner på oversiden, og så dra av denne plasten. Tortillaen kan så slippes i varm stekepanne.
Det første ca. halvminuttet vil tortillaen sitte fast i stekepanna, og den vil først løsne når den har begynt å få ordentlig stekeflate - så la den ligge i fred. Steketid skal etter hva jeg har forstått være ca. 50 sekunder på hver side ved riktig temperatur, og ikke mer enn 2 minutter totalt. Ideelt sett bruker man to stekepanner for å få prosessen til å gå fortere - eller en steketakke.
Resultatet blir forhåpentligvis en myk, bøyelig og tynn maistortilla med fin overflate. Så kommer vi til det neste springende punkt, nemlig at de stekte tortillaene må oppbevares slik at de holder på fuktighet og varme - og visstnok ikke er ment å spises med en gang, men at de trenger litegranne tid for å la fuktigheten fordele seg ordentlig. Jeg brukte en improvisert løsning der jeg hadde haugen av nystekte tortillas i brettet aluminiumsfolie med et kjøkkenhåndkle rundt.
Det var litt styr å finne ut hvordan dette skulle bli vellykket, men nå som jeg har fått det til så skal det gå ganske greit å lage en ny batch ved behov. Det tar litt tid å presse og steke, men det krever ikke noe særlig tenking eller innsats utover selve tiden det tar. På grunn av tidsklemma vil det nok fortsatt bli mest ferdigkjøpte tacoskall og nachos når det skal Tex-Mex på bordet i hverdagen, men det er artig å kunne lage ordentlige tortillas de gangene man vil gjøre noe litt ekstra. Og så er det jo et stort pluss for noen at de er glutenfrie.
Det avgjørende spørsmålet: ble det bedre enn butikkvarianten? ��
SvarSlettHei, godt spørsmål Ivar :-) Jeg har lyst å svare ja, men det ville nok være mest fordi jeg _vil_ de skal smake bedre (siden det tross alt er litt jobb). Men jeg kan ikke huske sist jeg kjøpte ferdig maistortilla, og har dårlig hukommelse for smaker - så det blir ikke noe vitenskapelig svar før jeg evt. får gjort en ordentlig smakstest.
SlettJeg kan si at jeg ville ikke satt meg ned og knasket disse tortillaene i større mengder alene ... da ville jeg heller gått for hvetetortillas. Det smaker relativt lite av produktet, så her er det det man putter inni som får hovedrollen.
Men ... etter å ha lest mange nettsteder om det å lage maistortillas, ser jeg at det folk generelt skriver er at det produktet man får ved å følge ca. fremgangsmåten over skal bli mye bedre enn "the store bought stuff" - samtidig som man ikke klarer å lage det like bra selv som det lokale tortilla-bakeriet, om man er så heldig å ha slikt i nærheten.
Om ikke annet, så vil det produktet man lager selv være "rent", og ikke full av all verdens konserveringsmidler. Man kan jo bli litt skeptisk til hva som er gjort med produkter som holder i månedsvis.