Det er alltid artig å teste ut tørking av nye ingredienser, og denne gangen var det ananas som sto for tur. Jeg hadde lest et sted at dette kunne fungere som et alternativ til godteri, og det ville jo være kjekt om det faktisk stemte. Ofte er jeg skeptisk til "sunne alternativer" - erfaringen er at det sjelden når opp mot produktet man prøver å erstatte - men altså, ananasen viser seg å være et av eksemplene på at sunt kan være godt, uten at man trenger å legge godviljen til.
Jeg tok utgangspunkt i denne fremgangsmåten fra nettet, samt instruksjonsboka til dehydratoren min. Ett stykk ananas ble fremskaffet, og det skal nevnes at det var ikke en spesielt interessant ananas heller - det var det som de tilfeldigvis hadde på Rema den dagen. Så med et enda litt mer modent produkt, vil antageligvis det tørkede resultatet bli enda mer spennende. Men altså - selv med en litt dårlig modnet "norsk" ananas, så ble resultatet bra.
Jeg skar toppen og bunnen av ananasen ...
... for så å skjære av skallet langs sidene ...
... før hullene på skallet ble fjernet med en mindre kniv.
Ananasen ble delt i fire i lengderetningen, og på hver av de fire bitene skar jeg bort den harde ananaskjernen fra midten av frukten.
Hver bit ble så skivet opp på mandolin. Her må man være svært forsiktig, frukten er glatt og det er lett å skjære seg stygt - så det gjelder å gjøre det rolig og kontrollert og ta tiden til hjelp, og helst ha noe beskyttelse for fingrene. I mangel av beskyttende hansker brukte jeg hånda inntil det var noen centimeter igjen av biten, og brukte så "sleden" til mandolinen for å dele resten.
Ananas inneholder mye vann, og det blir derfor lite igjen av den opprinnelige råvaren etter tørking. Jeg brukte innstillingen "tynn" (hakket over "veldig tynn") på min mandolin, noe som resulterte i at de tørkede skivene ble svært tynne flak. Neste gang vil jeg nok dele opp litt tykkere. Med min valgte tykkelse fylte skivene tre brett, så i min Excalibur 9-brett dehydrator kunne jeg ha tørket tre ananas samtidig - og flere dersom jeg hadde tykkere skiver.
Skivene ble altså fordelt på brett og satt i dehydrator, som ble stilt inn på 57 grader Celsius. Jeg pleier ikke å være så nøye på å følge kortere tørketider ettersom det ofte passer dårlig med jobb, søvn eller annet - så som vanlig lot jeg maskinen stå og gå 24 timer - ettersom den tiden jeg forbereder tørkingen, som regel er en tid på døgnet da det også passer godt å ta ut det tørkede produktet.
Resultatet var tynne, velsmakende, søte og litt sure skiver som smakte ... vel ... ananas.
Så dette er et tørket produkt jeg absolutt kan anbefale å teste ut. Det er litt arbeid å lage - jobben med å fjerne huller fra skallet er pirkete, og man må jobbe langsomt med mandolinen - men resultatet ble veldig godt.
Jeg tok utgangspunkt i denne fremgangsmåten fra nettet, samt instruksjonsboka til dehydratoren min. Ett stykk ananas ble fremskaffet, og det skal nevnes at det var ikke en spesielt interessant ananas heller - det var det som de tilfeldigvis hadde på Rema den dagen. Så med et enda litt mer modent produkt, vil antageligvis det tørkede resultatet bli enda mer spennende. Men altså - selv med en litt dårlig modnet "norsk" ananas, så ble resultatet bra.
Jeg skar toppen og bunnen av ananasen ...
... for så å skjære av skallet langs sidene ...
... før hullene på skallet ble fjernet med en mindre kniv.
Ananasen ble delt i fire i lengderetningen, og på hver av de fire bitene skar jeg bort den harde ananaskjernen fra midten av frukten.
Hver bit ble så skivet opp på mandolin. Her må man være svært forsiktig, frukten er glatt og det er lett å skjære seg stygt - så det gjelder å gjøre det rolig og kontrollert og ta tiden til hjelp, og helst ha noe beskyttelse for fingrene. I mangel av beskyttende hansker brukte jeg hånda inntil det var noen centimeter igjen av biten, og brukte så "sleden" til mandolinen for å dele resten.
Ananas inneholder mye vann, og det blir derfor lite igjen av den opprinnelige råvaren etter tørking. Jeg brukte innstillingen "tynn" (hakket over "veldig tynn") på min mandolin, noe som resulterte i at de tørkede skivene ble svært tynne flak. Neste gang vil jeg nok dele opp litt tykkere. Med min valgte tykkelse fylte skivene tre brett, så i min Excalibur 9-brett dehydrator kunne jeg ha tørket tre ananas samtidig - og flere dersom jeg hadde tykkere skiver.
Skivene ble altså fordelt på brett og satt i dehydrator, som ble stilt inn på 57 grader Celsius. Jeg pleier ikke å være så nøye på å følge kortere tørketider ettersom det ofte passer dårlig med jobb, søvn eller annet - så som vanlig lot jeg maskinen stå og gå 24 timer - ettersom den tiden jeg forbereder tørkingen, som regel er en tid på døgnet da det også passer godt å ta ut det tørkede produktet.
Resultatet var tynne, velsmakende, søte og litt sure skiver som smakte ... vel ... ananas.
Så dette er et tørket produkt jeg absolutt kan anbefale å teste ut. Det er litt arbeid å lage - jobben med å fjerne huller fra skallet er pirkete, og man må jobbe langsomt med mandolinen - men resultatet ble veldig godt.
Det ser spennende ut med tørkede ananas. Jeg skal prøve å lage i denne uken. Takk for anbefaling!
SvarSlett