Vi høstet rabarbra i går fra noen planter som står i en vegg og passer seg selv. Og hvert år blir vi like overrasket hvilke mengder vi ender opp med, fra noen få røtter endte vi opp med ca. 17 kg skåret rabarbra. Dels fordi jeg er nysgjerrig på resultatet, dels fordi det ikke er mer plass i fryserne, og dels fordi det er grenser for hvor mange retter med samme hovedingrediens man orker å lage i løpet 2-3 dager, så tørker vi noe av årets rabarbra.
Jeg tok utgangspunkt i fremgangsmåte fra nettet. De høstede rabarbrastilkene (bladene er giftige og skal ikke være med) ble renset med vann og så kuttet i skiver. Merk at jeg hverken fjernet det ytre laget til stilkene (det skal ikke være nødvendig når rabarbraen er høstet tidlig nok, og når skivene skjæres korte nok med en skarp kniv - noe som uansett er nødvendig for tørking - så får man ikke problemer med lange trevler), eller forvellet rabarbraen (der ser jeg at det er delte meninger på nettet, og jeg velger derfor fremgangsmåten med minst arbeid).
Den oppkuttede rabarbraen ble fordelt på tørkebrett slik at det ikke var noe overlapp mellom bitene (da tørker de dårlig eller langsomt). Det var plass til ca. 3-4 stilker per brett, og siden jeg hadde litt dårlig tid ble det bare tørket seks brett i første omgang. Tørkingen ble gjennomført ved 52 grader Celsius. Fremgangsmåten fra nettet indikerer minst 8 timer tørketid; av praktiske grunner endte jeg opp med ca. 14 timer tørking.
Slik så resultatet ut etter å ha tørket seks brett - legg merke til hvordan råvarene har skrumpet inn til nesten ingenting i forhold til opprinnelig mengde, og tørking kan dermed være et plasseffektivt alternativ til frysing.
De tørkede bitene smakte som forventet veldig surt med en myk-hard konsistens, og utover å rehydrere og bruke som vanlig rabarbra i koking kan jeg tenke meg at det kan være godt å f.eks. putte noen biter i muffins for å få den friske syren - eller male opp og ha med som del av et fruktpulver. Det kommer hvertfall til å bli tørket en eller to runder til med rabarbra her hjemme hos oss, og så får vi se hva produktet blir brukt til i løpet av det nærmeste året.
Jeg tok utgangspunkt i fremgangsmåte fra nettet. De høstede rabarbrastilkene (bladene er giftige og skal ikke være med) ble renset med vann og så kuttet i skiver. Merk at jeg hverken fjernet det ytre laget til stilkene (det skal ikke være nødvendig når rabarbraen er høstet tidlig nok, og når skivene skjæres korte nok med en skarp kniv - noe som uansett er nødvendig for tørking - så får man ikke problemer med lange trevler), eller forvellet rabarbraen (der ser jeg at det er delte meninger på nettet, og jeg velger derfor fremgangsmåten med minst arbeid).
Den oppkuttede rabarbraen ble fordelt på tørkebrett slik at det ikke var noe overlapp mellom bitene (da tørker de dårlig eller langsomt). Det var plass til ca. 3-4 stilker per brett, og siden jeg hadde litt dårlig tid ble det bare tørket seks brett i første omgang. Tørkingen ble gjennomført ved 52 grader Celsius. Fremgangsmåten fra nettet indikerer minst 8 timer tørketid; av praktiske grunner endte jeg opp med ca. 14 timer tørking.
Slik så resultatet ut etter å ha tørket seks brett - legg merke til hvordan råvarene har skrumpet inn til nesten ingenting i forhold til opprinnelig mengde, og tørking kan dermed være et plasseffektivt alternativ til frysing.
De tørkede bitene smakte som forventet veldig surt med en myk-hard konsistens, og utover å rehydrere og bruke som vanlig rabarbra i koking kan jeg tenke meg at det kan være godt å f.eks. putte noen biter i muffins for å få den friske syren - eller male opp og ha med som del av et fruktpulver. Det kommer hvertfall til å bli tørket en eller to runder til med rabarbra her hjemme hos oss, og så får vi se hva produktet blir brukt til i løpet av det nærmeste året.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar