I dag trengte jeg pulver av laurbærblad til en oppskrift, noe jeg ikke har sett i butikkene - så dette måtte jeg ordne med selv.
Jeg har lest diskusjoner på nettet om bruk av laurbærblad, der det kommer opp spørsmål hvorfor bruke hele laurbærblad som fiskes ut av maten før servering, istedenfor pulver - det er jo en litt upraktisk måte å gjøre det på. Svarene jeg har sett kommer i to varianter; det ene er at laurbærblad har en veldig sterk smak som ikke alle er like begeistret for i større mengder, så det å bruke blader gjør at man har mer kontroll på hvor mye smak man tilfører. Det andre går på matsikkerhet, at knuste spisse blader potensielt kan sette seg fast et sted i fordøyelsen og skape problemer - noe jeg er relativt sikker på at jeg har løst med fremgangsmåten jeg har laget her.
Ingredienser:
Jeg hadde blader i en krydderkvern og lot denne få kjøre på full hastighet en god stund, inntil innholdet så ut til å ha bli pulverisert.
Jeg gjennomførte så et ekstra steg for å eliminere (eller i det minste redusere) problemet jeg har lest om at skarpe biter av blader i maten kan være skummelt, og siktet den pulveriserte massen gjennom en svært finmasket sil. Vi snakker i dette tilfellet ikke om vanlig sikt for bakst (som blir for grovt), men altså en svært finmasket sil.
En god del av pulveret ble liggende igjen i silen, og dette pulveret ble i matsikkerhetens navn kastet. Laurbærblad er ikke dyrere enn at litt svinn er akseptabelt (tips: kjøp blader i større kvanta på innvandrerbutikk).
Det som var igjen i bollen var et ganske fint pulver, som altså er pulverisert laurbærblad.
Dette skal kunne erstatte hele laurbærblader i oppskrifter, men må altså brukes forsiktig ettersom det setter veldig mye smak i pulverform.
Jeg har lest diskusjoner på nettet om bruk av laurbærblad, der det kommer opp spørsmål hvorfor bruke hele laurbærblad som fiskes ut av maten før servering, istedenfor pulver - det er jo en litt upraktisk måte å gjøre det på. Svarene jeg har sett kommer i to varianter; det ene er at laurbærblad har en veldig sterk smak som ikke alle er like begeistret for i større mengder, så det å bruke blader gjør at man har mer kontroll på hvor mye smak man tilfører. Det andre går på matsikkerhet, at knuste spisse blader potensielt kan sette seg fast et sted i fordøyelsen og skape problemer - noe jeg er relativt sikker på at jeg har løst med fremgangsmåten jeg har laget her.
Ingredienser:
- Hele tørkede laurbærblader
Jeg hadde blader i en krydderkvern og lot denne få kjøre på full hastighet en god stund, inntil innholdet så ut til å ha bli pulverisert.
Jeg gjennomførte så et ekstra steg for å eliminere (eller i det minste redusere) problemet jeg har lest om at skarpe biter av blader i maten kan være skummelt, og siktet den pulveriserte massen gjennom en svært finmasket sil. Vi snakker i dette tilfellet ikke om vanlig sikt for bakst (som blir for grovt), men altså en svært finmasket sil.
En god del av pulveret ble liggende igjen i silen, og dette pulveret ble i matsikkerhetens navn kastet. Laurbærblad er ikke dyrere enn at litt svinn er akseptabelt (tips: kjøp blader i større kvanta på innvandrerbutikk).
Det som var igjen i bollen var et ganske fint pulver, som altså er pulverisert laurbærblad.
Dette skal kunne erstatte hele laurbærblader i oppskrifter, men må altså brukes forsiktig ettersom det setter veldig mye smak i pulverform.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar