I denne artikkelen skriver jeg om eksperimentering med dehydrering av forskjellig frukt (og bær), nærmere bestemt appelsin, druer, sitron, kiwi, lime, gul honningmelon og nektarin.
Utgangspunktet for eksperimentet var å få mer erfaring med dehydrering av frukt og bær ved å tørke flere typer samtidig, for å se og smake resultatet av tørkeprosessen.
Appelsinene ble skylt, kuttet i skiver på mandolin (medium skjærebredde), skallene skåret bort, og skivene delt i to. To appelsiner fylte ett tørkebrett.
Tilsvarende prosess ble gjort med sitron. Ca. tre sitroner fyller et tørkebrett.
Samme prosess med lime. Jeg tørket bare noen lime, men man vil kunne tørke 6-7 lime på et brett. Her har jeg plassert på brett sammen med nektariner.
For nektariner kom jeg frem til en litt annen prosess, siden steinen er vanskelig å få ut. Jeg skrelte først bort skallet med en rotskreller. Deretter skar jeg av en tynn skive langs ene siden, som frukten så kunne ligge stabilt på. Så skar jeg skiver av passende tykkelse med kniv, inn fra siden inntil jeg traff steinen. Frukten ble så vendt, og denne prosessen ble gjentatt på hver side av frukten. Ca. 3-4 nektariner fylte et brett (husker ikke eksakt antallet).
Kiwi ble skylt for å slippe å få små hår fra skallet overalt, hver ende av frukten ble skåret av, og den ble så delt i skiver (medium tykkelse) på mandolin. På hver skive ble skallet skåret bort, og skivene ble delt i to. Ca. 4 kiwi fylte et brett (husker ikke eksakt antallet).
Druene ble skylt, delt i to og lagt på brett med skinnsiden ned. For å redusere tørketid skal man kunne forvelle druene (før deling), noe som vil gjøre at fuktighet slipper bedre gjennom skallet - jeg gjorde ikke dette. Man skal også kunne tørke druer hele, men dette vil øke tørketiden vesentlig (og bør nok gjøres i kombinasjon med forvelling). En boks med stenfrie druer var nok til å fylle et brett.
Brettene ble tørket i dehydrator ved 57 grader Celsius. For noen av råvarene var tørketider oppgitt i instruksjonsboka til dehydratoren (druer 22-30 timer, nektariner 8-16 timer, vannmelon 8-10 timer). Av praktiske hensyn, og siden tørketid ikke var kjent for alle råvarene, tørket jeg alt bortsett fra druene i ca. 20 timer.
Etter 28 timer syntes jeg druene fortsatt hadde litt fuktig innmat, så de fikk tørke en natt til og endte til slutt på ca. 40 timer tørking, da hadde de fått en hardere og mer læraktig konsistens. Her kunne jeg kanskje avbrutt tidligere for mykere rosiner, men jeg er usikker på hvordan det ville slå ut på holdbarhet.
Siden sitrusfrukten ble ganske bitter - noe jeg kommenterer senere - gjorde jeg også et eksperiment der jeg tok litt av den dehydrerte frukten, og rehydrerte noen timer i kjøleskap i kald sukkerlake (kokt på samme mengde (etter vekt) vann og sukker).
Frukten ble så skylt kort i vann, for så å bli tørket i dehydrator en gang til. Den dobbelttørkede frukten vil da ha tatt til seg mer sukker, og bli noe søtere.
Råvarene jeg benyttet i dette tørkeeksperimentet var dessverre ikke spesielt imponerende, og var det de hadde i disken hos Rema og Coop i slutten av mai. Hverken appelsinene, melonen eller nektarinene var noe å skryte av, de hadde for lite sødme og skulle vært mer modne. Dette slår selvsagt ut på kvaliteten til det tørkede produktet. Råvarene kan med fordel tørkes i litt større mengder en tid på året når man får de beste råvarene i butikken.
Noe av tanken med å prøve tørking av forskjellige produkter, var å se hva slags frukt og bær som kan passe å ha med i fruktblandinger som kan spises som en snack. Vi har funnet ut at tørket frukt som ellers fort blir stående uspist (det er tross alt begrenset hvor mye tørket banan man har lyst å spise på en gang), plutselig blir spennende når man blander sammen forskjellige smaker i en blanding av tørket frukt, og middels store boller tømmes raskt.
Appelsiner - sluttproduktet ble sprøtt og tynt, og var overraskende bittert med relativt lite sødme, så her bør man nok gå for de søteste appelsinene man får tak i. Men dette vil kunne være en god tilsats i en blanding for å tilføre noe bitterhet. Varianten som ble hydrert en ekstra gang etter å ha blitt rehydrert i sukkerlake smakte best, og vil nok være beste løsning for en fruktblanding.
Sitron ble veldig sur og ganske bitter, med lite sødme. En ekstra hydrering etter behandling med sukkerlake gir litt sødme som gjør at man kanskje kan ha med i små mengder i en fruktblanding, dersom man vil ha noe ekstra surt innimellom. Jeg testet også ut å ha et par skiver tørket sitron i vann for å drikke, som ga noe av den syrligheten man får ved å bruke vanlig sitron - som kan være et alternativ dersom man vil ha en smakstilsetning men ikke har fersk sitron i huset.
Lime ble veldig surt, og er nok ikke egnet for bruk i fruktblandinger.
Kiwi hadde en god sprø konsistens og en fin balanse mellom søtt og surt, og er nok godt egnet for å blande med annen frukt for å tilføre litt syre.
Honningmelon smakte greit men hadde samtidig relativt lite og kjedelig smak. Men råvaren var heller ikke den beste, så med en skikkelig god og moden melon så blir nok det tørkede resultatet også mer spennende.
Nektarin hadde en fin blanding av sødme og syrlighet, og er noe jeg ser frem til å tørke når vi kommer litt mer ut i sesongen og man får kjøpt rimeligere og godt moden frukt.
Druene ble veldig gode og smakte vesentlig bedre enn de rosinene man vanligvis kjøper i butikkene. Med så lang tørketid som ble brukt (ca. 40 timer) så begynte de også å bli litt hardere; dersom man er mer opptatt av konsistens enn holdbarhet, kan man nok med fordel tørke kortere (25-30 timer).
På bildet under kan man se de ferdige produktene; i midten nektarin, på kanten av tallerkenen (fra kl. 13 og i retning med klokka) druer, sitron, kiwi, lime, honningmelon og appelsin.
Utgangspunktet for eksperimentet var å få mer erfaring med dehydrering av frukt og bær ved å tørke flere typer samtidig, for å se og smake resultatet av tørkeprosessen.
Appelsinene ble skylt, kuttet i skiver på mandolin (medium skjærebredde), skallene skåret bort, og skivene delt i to. To appelsiner fylte ett tørkebrett.
Tilsvarende prosess ble gjort med sitron. Ca. tre sitroner fyller et tørkebrett.
Samme prosess med lime. Jeg tørket bare noen lime, men man vil kunne tørke 6-7 lime på et brett. Her har jeg plassert på brett sammen med nektariner.
For nektariner kom jeg frem til en litt annen prosess, siden steinen er vanskelig å få ut. Jeg skrelte først bort skallet med en rotskreller. Deretter skar jeg av en tynn skive langs ene siden, som frukten så kunne ligge stabilt på. Så skar jeg skiver av passende tykkelse med kniv, inn fra siden inntil jeg traff steinen. Frukten ble så vendt, og denne prosessen ble gjentatt på hver side av frukten. Ca. 3-4 nektariner fylte et brett (husker ikke eksakt antallet).
Kiwi ble skylt for å slippe å få små hår fra skallet overalt, hver ende av frukten ble skåret av, og den ble så delt i skiver (medium tykkelse) på mandolin. På hver skive ble skallet skåret bort, og skivene ble delt i to. Ca. 4 kiwi fylte et brett (husker ikke eksakt antallet).
Jeg delte honningmelonen i to på langs og skrapte ut frøene. Jeg skar så hver halvdel over på midten og skar bort skallet langs sidene - her må man passe på å fjerne ikke bare den gule delen av skallet, men også det harde laget under. De rensede stykkene av melon ble så skåret i middels tykke skiver med mandolin, for så å bli delt i to for å få litt mindre skiver. En halv honningmelon fylte et brett.
Druene ble skylt, delt i to og lagt på brett med skinnsiden ned. For å redusere tørketid skal man kunne forvelle druene (før deling), noe som vil gjøre at fuktighet slipper bedre gjennom skallet - jeg gjorde ikke dette. Man skal også kunne tørke druer hele, men dette vil øke tørketiden vesentlig (og bør nok gjøres i kombinasjon med forvelling). En boks med stenfrie druer var nok til å fylle et brett.
Brettene ble tørket i dehydrator ved 57 grader Celsius. For noen av råvarene var tørketider oppgitt i instruksjonsboka til dehydratoren (druer 22-30 timer, nektariner 8-16 timer, vannmelon 8-10 timer). Av praktiske hensyn, og siden tørketid ikke var kjent for alle råvarene, tørket jeg alt bortsett fra druene i ca. 20 timer.
Etter 28 timer syntes jeg druene fortsatt hadde litt fuktig innmat, så de fikk tørke en natt til og endte til slutt på ca. 40 timer tørking, da hadde de fått en hardere og mer læraktig konsistens. Her kunne jeg kanskje avbrutt tidligere for mykere rosiner, men jeg er usikker på hvordan det ville slå ut på holdbarhet.
Siden sitrusfrukten ble ganske bitter - noe jeg kommenterer senere - gjorde jeg også et eksperiment der jeg tok litt av den dehydrerte frukten, og rehydrerte noen timer i kjøleskap i kald sukkerlake (kokt på samme mengde (etter vekt) vann og sukker).
Frukten ble så skylt kort i vann, for så å bli tørket i dehydrator en gang til. Den dobbelttørkede frukten vil da ha tatt til seg mer sukker, og bli noe søtere.
Råvarene jeg benyttet i dette tørkeeksperimentet var dessverre ikke spesielt imponerende, og var det de hadde i disken hos Rema og Coop i slutten av mai. Hverken appelsinene, melonen eller nektarinene var noe å skryte av, de hadde for lite sødme og skulle vært mer modne. Dette slår selvsagt ut på kvaliteten til det tørkede produktet. Råvarene kan med fordel tørkes i litt større mengder en tid på året når man får de beste råvarene i butikken.
Noe av tanken med å prøve tørking av forskjellige produkter, var å se hva slags frukt og bær som kan passe å ha med i fruktblandinger som kan spises som en snack. Vi har funnet ut at tørket frukt som ellers fort blir stående uspist (det er tross alt begrenset hvor mye tørket banan man har lyst å spise på en gang), plutselig blir spennende når man blander sammen forskjellige smaker i en blanding av tørket frukt, og middels store boller tømmes raskt.
Appelsiner - sluttproduktet ble sprøtt og tynt, og var overraskende bittert med relativt lite sødme, så her bør man nok gå for de søteste appelsinene man får tak i. Men dette vil kunne være en god tilsats i en blanding for å tilføre noe bitterhet. Varianten som ble hydrert en ekstra gang etter å ha blitt rehydrert i sukkerlake smakte best, og vil nok være beste løsning for en fruktblanding.
Sitron ble veldig sur og ganske bitter, med lite sødme. En ekstra hydrering etter behandling med sukkerlake gir litt sødme som gjør at man kanskje kan ha med i små mengder i en fruktblanding, dersom man vil ha noe ekstra surt innimellom. Jeg testet også ut å ha et par skiver tørket sitron i vann for å drikke, som ga noe av den syrligheten man får ved å bruke vanlig sitron - som kan være et alternativ dersom man vil ha en smakstilsetning men ikke har fersk sitron i huset.
Lime ble veldig surt, og er nok ikke egnet for bruk i fruktblandinger.
Kiwi hadde en god sprø konsistens og en fin balanse mellom søtt og surt, og er nok godt egnet for å blande med annen frukt for å tilføre litt syre.
Honningmelon smakte greit men hadde samtidig relativt lite og kjedelig smak. Men råvaren var heller ikke den beste, så med en skikkelig god og moden melon så blir nok det tørkede resultatet også mer spennende.
Nektarin hadde en fin blanding av sødme og syrlighet, og er noe jeg ser frem til å tørke når vi kommer litt mer ut i sesongen og man får kjøpt rimeligere og godt moden frukt.
Druene ble veldig gode og smakte vesentlig bedre enn de rosinene man vanligvis kjøper i butikkene. Med så lang tørketid som ble brukt (ca. 40 timer) så begynte de også å bli litt hardere; dersom man er mer opptatt av konsistens enn holdbarhet, kan man nok med fordel tørke kortere (25-30 timer).
På bildet under kan man se de ferdige produktene; i midten nektarin, på kanten av tallerkenen (fra kl. 13 og i retning med klokka) druer, sitron, kiwi, lime, honningmelon og appelsin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar