Helligbrøde for noen, men likevel - første gang jeg skulle tilberede pinnekjøtt så ble det benyttet trykkoker.
Den store fordelen med denne metoden er at det går veldig fort sammenlignet med tradisjonell tilberedning, faktisk så fort at dette er noe som ikke trenger mer innsats enn at man kan spise det til flere anledninger enn bare jul og de gangene man har ekstra tid. Hele prosessen tar en time og man kan lage alt tilbehøret mens man venter. Kjøttet må riktignok fortsatt vannes ut, men det betyr ikke annet enn at man må planlegge maten et døgn i forkant.
Den ene av to potensielt vesentlige ulemper er at man ikke får den gode lukten av pinnekjøtt som sprer seg rundt omkring i huset i noen timer før man skal spise. Dette er ikke noe særlig minus for min del, for vi har ikke vokst opp med pinnekjøtt som mat til julaften eller noen tradisjon at det skal være lukt av pinnekjøtt i huset. For andre vil dette være et minus, og her må man jo bare bestemme seg for hva som er viktigst. Et alternativ kunne være å jukse litt og la noen pinner stå og dampe i løpet av dagen for å avgi lukt, mens den egentlige maten lages i høytrykkskokeren.
Den andre ulempen er utfordringer med plass i gryta. Når man tilbereder tradisjonelt er volumet man lager kun begrenset av hvor stor gryte man har i huset. Trykkokeren er antageligvis vesentlig mindre, så her har man mindre å gå på. Jeg beregner at min 6.5 liter trykkoker har plass til pinnekjøtt til 3-5 voksne personer, avhengig av hvor sultne de er. Så med mindre man har større trykkoker er dette potensielt ikke noe alternativ for en julemiddag.
Utgangspunktet for prosjektet var urøkt pinnekjøtt fra Spekeloftet.
Det tørkede kjøttet må så vannes ut for å hydreres og for å få ut salt fra tørkingen. Her ser jeg at det er mange meninger på nettet, alt fra hardføre vestlendinger som fnyser av østlendinger som vanner bort all smaken, til de som heller vil vanne litt for mye og tilsette salt etterpå. Jeg valgte å sikre meg og gå for den siste trygge varianten, og vannet ut i 24 timer med fire skift av vann. Dette ble gjort ved å ha pinnekjøttet i en stor bolle, fylle opp med kaldt vann, og la bollen stå i romtemperatur. Så ble vannet byttet med noen timers mellomrom. Jeg synes kjøttet ble bra med denne metoden, men det hadde tålt enda litt mer salt og det kunne nok vært et alternativ å redusere til tre skift av vann og noe kortere tid til utvanningen.
Etter utvanning helles vannet av og kjøttet kan tilberedes. Til fremgangsmåten tok jeg utgangspunkt i en artikkel av Hobbykokken. Jeg plasserte innsats for damping i trykkokerkjelen, fylte vann til litt oppunder innsatsen og stablet pinnekjøtt lagvis i kjelen. Her er det viktig å ha i nok vann til at kjelen blir satt under trykk (sjekk instruksjonsbok), og at maten ikke stables høyere enn at det er trygt i forhold til sikkerhetsmekanismene i lokket (jeg gikk litt over maksimalt nivå men dette er noe man gjør på egen risiko).
Så er det bare å koke kjøttet i trykkoker i henhold til instruksjonsbok for trykkokeren. For min WMF trykkoker innebærer det å montere lokket etter å ha sjekket pakning og ventiler, stille inn ventilen på 1 atmosfære overtrykk, sette på maksimal varme inntil trykket i kjelen når maksimalt trykk, og så gradvis redusere varmen for å beholde maksimalt trykk (uten å lage ytterligere overtrykk) mens kjøttet får dampes i 40 minutter. Ved endt koketid ble trykket i kjelen redusert til normalt trykk ved å la kaldt vann renne over lokket.
Som med all annen tilberedning av kjøtt er det godt å få en stekeskorpe slik at man får med smakene fra Maillard reaksjonen. Dette ble gjort ved å ha det ferdig dampede kjøttet over på et stekebrett trukket med aluminiumsfolie, og så la kjøttet få noen minutter under grillen i stekeovn (her er det viktig at man følger med hele tiden).
Den raske metoden med trykkoker gjorde at vi har hatt pinnekjøtt ikke bare en men to ganger denne julen; første gang var 1. juledag for litt flere mennesker, og så hadde vi fortsatt ferdig utvannet pinnekjøtt igjen (som ikke fikk plass i trykkokeren første runde), som ble til middag til to i dag; altså full pinnekjøtt middag med kålrotstappe og poteter, tilberedt i løpet av en liten time. Vi har fortsatt litt tørket pinnekjøtt igjen i kjelleren, så denne vinteren blir det tilsammen tre runder med pinnekjøtt. Ikke verst for en østlending.
Den store fordelen med denne metoden er at det går veldig fort sammenlignet med tradisjonell tilberedning, faktisk så fort at dette er noe som ikke trenger mer innsats enn at man kan spise det til flere anledninger enn bare jul og de gangene man har ekstra tid. Hele prosessen tar en time og man kan lage alt tilbehøret mens man venter. Kjøttet må riktignok fortsatt vannes ut, men det betyr ikke annet enn at man må planlegge maten et døgn i forkant.
Den ene av to potensielt vesentlige ulemper er at man ikke får den gode lukten av pinnekjøtt som sprer seg rundt omkring i huset i noen timer før man skal spise. Dette er ikke noe særlig minus for min del, for vi har ikke vokst opp med pinnekjøtt som mat til julaften eller noen tradisjon at det skal være lukt av pinnekjøtt i huset. For andre vil dette være et minus, og her må man jo bare bestemme seg for hva som er viktigst. Et alternativ kunne være å jukse litt og la noen pinner stå og dampe i løpet av dagen for å avgi lukt, mens den egentlige maten lages i høytrykkskokeren.
Den andre ulempen er utfordringer med plass i gryta. Når man tilbereder tradisjonelt er volumet man lager kun begrenset av hvor stor gryte man har i huset. Trykkokeren er antageligvis vesentlig mindre, så her har man mindre å gå på. Jeg beregner at min 6.5 liter trykkoker har plass til pinnekjøtt til 3-5 voksne personer, avhengig av hvor sultne de er. Så med mindre man har større trykkoker er dette potensielt ikke noe alternativ for en julemiddag.
Utgangspunktet for prosjektet var urøkt pinnekjøtt fra Spekeloftet.
Det tørkede kjøttet må så vannes ut for å hydreres og for å få ut salt fra tørkingen. Her ser jeg at det er mange meninger på nettet, alt fra hardføre vestlendinger som fnyser av østlendinger som vanner bort all smaken, til de som heller vil vanne litt for mye og tilsette salt etterpå. Jeg valgte å sikre meg og gå for den siste trygge varianten, og vannet ut i 24 timer med fire skift av vann. Dette ble gjort ved å ha pinnekjøttet i en stor bolle, fylle opp med kaldt vann, og la bollen stå i romtemperatur. Så ble vannet byttet med noen timers mellomrom. Jeg synes kjøttet ble bra med denne metoden, men det hadde tålt enda litt mer salt og det kunne nok vært et alternativ å redusere til tre skift av vann og noe kortere tid til utvanningen.
Etter utvanning helles vannet av og kjøttet kan tilberedes. Til fremgangsmåten tok jeg utgangspunkt i en artikkel av Hobbykokken. Jeg plasserte innsats for damping i trykkokerkjelen, fylte vann til litt oppunder innsatsen og stablet pinnekjøtt lagvis i kjelen. Her er det viktig å ha i nok vann til at kjelen blir satt under trykk (sjekk instruksjonsbok), og at maten ikke stables høyere enn at det er trygt i forhold til sikkerhetsmekanismene i lokket (jeg gikk litt over maksimalt nivå men dette er noe man gjør på egen risiko).
Så er det bare å koke kjøttet i trykkoker i henhold til instruksjonsbok for trykkokeren. For min WMF trykkoker innebærer det å montere lokket etter å ha sjekket pakning og ventiler, stille inn ventilen på 1 atmosfære overtrykk, sette på maksimal varme inntil trykket i kjelen når maksimalt trykk, og så gradvis redusere varmen for å beholde maksimalt trykk (uten å lage ytterligere overtrykk) mens kjøttet får dampes i 40 minutter. Ved endt koketid ble trykket i kjelen redusert til normalt trykk ved å la kaldt vann renne over lokket.
Som med all annen tilberedning av kjøtt er det godt å få en stekeskorpe slik at man får med smakene fra Maillard reaksjonen. Dette ble gjort ved å ha det ferdig dampede kjøttet over på et stekebrett trukket med aluminiumsfolie, og så la kjøttet få noen minutter under grillen i stekeovn (her er det viktig at man følger med hele tiden).
Den raske metoden med trykkoker gjorde at vi har hatt pinnekjøtt ikke bare en men to ganger denne julen; første gang var 1. juledag for litt flere mennesker, og så hadde vi fortsatt ferdig utvannet pinnekjøtt igjen (som ikke fikk plass i trykkokeren første runde), som ble til middag til to i dag; altså full pinnekjøtt middag med kålrotstappe og poteter, tilberedt i løpet av en liten time. Vi har fortsatt litt tørket pinnekjøtt igjen i kjelleren, så denne vinteren blir det tilsammen tre runder med pinnekjøtt. Ikke verst for en østlending.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar