En av de mange fordelene med å bo på landet er gode muligheter for kortreist mat, og vi er så heldige å ha en nabo som driver økologisk jordbruk og dyrker alt mulig rart av grønt. De leverer råvarer til restauranter, så det er kvalitet på varene. Med årets milde klima har sesongen vært ekstra lang; vi tok turen innom for et par dager siden og kom hjem med to store poser med rimelige grønnsaker. Vi fikk med oss grønnkål, rapunselsalat, stangselleri, sellerirot, purreløk og en spesiell type rødbet, i tillegg til gulrøtter og rødbeter fra kjelleren, og sommerhonning fra stedets bikuber. Rapunsel er forøvrig en eksklusiv salat som er veldig god som en enkel liten forrett, alene med olivenolje og salt.
Men dette innlegget dreier seg altså om grønnkål, en grønnsak som jeg har null erfaring med fra tidligere. Jeg har fått høre at dette visstnok er en grønnsak som for tiden er "in" å nyte som en sunn snack, i form av chips. Så jeg tenkte prøve ut en dehydrert variant og se hvordan det smakte, os satte derfor av litt av kålen til dette formålet.
Salaten ble først vasket grundig i vann. Dette er litt krøkkete siden bladene har så mange kriker og kroker, men det går ganske greit siden de vokser godt over bakken og ikke har noe særlig skitt på seg. Det er viktig å få vasket dem ordentlig siden bladene ikke skal varmebehandles med sterk nok varme til å pasteurisere råvaren. Deretter fikk de seg en runde i salatsentrifuge for å fjerne det meste av vannet.
Den tykke stilken ble forsiktig revet av, og bladene ble revet i passe store biter og fordelt på deydrator brett. Bladene stikker såpass høyt opp på brettet at man kan ikke regne med å få utnyttet kapasiteten på maskinen fullt ut dersom det er kort avstand mellom brettene. I min maskin som kan ta inntil 9 brett, ville jeg ha plass tørke 5 brett samtidig. Råvarene over var nok til å fylle litt over to brett.
Jeg lot så brettene få stå til tørk ved 52 grader Celsius. Planen var å la tørketiden være 6 timer, mens faktisk tørketid endte med å bli 8 timer siden jeg glemte bort prosjektet på grunn av et besøk (noe som er grunnen til at jeg alltid stiller inn lenger tørketid enn planlagt på dehydratoren). Det er en liten utfordring at de tynne bladene lett vil kunne blåses bort av viften i dehydratoren, men det gikk på et vis å få dem på plass.
Resultatet ble syltynne crispy blader som hadde en karakteristisk og spennende smak og godt kan fungere som en slags enkel chips. Antageligvis vil de være enda bedre som chips om man sprayer litt olje på og drysser på litt salt. Jeg hadde dem rett i norgesglass slik de var, men bladene tar veldig mye plass så dette er nok ikke en god måte å konservere den tørkede råvaren, det blir veldig mye luft i forhold til kålblader. Jeg vil tro at man enten bør spise produktet som chips med en gang, eller knuse produktet før lagring for å redusere luftmengden, og bruke det som en smakstilsetning i forskjellige retter.
Men dette innlegget dreier seg altså om grønnkål, en grønnsak som jeg har null erfaring med fra tidligere. Jeg har fått høre at dette visstnok er en grønnsak som for tiden er "in" å nyte som en sunn snack, i form av chips. Så jeg tenkte prøve ut en dehydrert variant og se hvordan det smakte, os satte derfor av litt av kålen til dette formålet.
Salaten ble først vasket grundig i vann. Dette er litt krøkkete siden bladene har så mange kriker og kroker, men det går ganske greit siden de vokser godt over bakken og ikke har noe særlig skitt på seg. Det er viktig å få vasket dem ordentlig siden bladene ikke skal varmebehandles med sterk nok varme til å pasteurisere råvaren. Deretter fikk de seg en runde i salatsentrifuge for å fjerne det meste av vannet.
Den tykke stilken ble forsiktig revet av, og bladene ble revet i passe store biter og fordelt på deydrator brett. Bladene stikker såpass høyt opp på brettet at man kan ikke regne med å få utnyttet kapasiteten på maskinen fullt ut dersom det er kort avstand mellom brettene. I min maskin som kan ta inntil 9 brett, ville jeg ha plass tørke 5 brett samtidig. Råvarene over var nok til å fylle litt over to brett.
Jeg lot så brettene få stå til tørk ved 52 grader Celsius. Planen var å la tørketiden være 6 timer, mens faktisk tørketid endte med å bli 8 timer siden jeg glemte bort prosjektet på grunn av et besøk (noe som er grunnen til at jeg alltid stiller inn lenger tørketid enn planlagt på dehydratoren). Det er en liten utfordring at de tynne bladene lett vil kunne blåses bort av viften i dehydratoren, men det gikk på et vis å få dem på plass.
Resultatet ble syltynne crispy blader som hadde en karakteristisk og spennende smak og godt kan fungere som en slags enkel chips. Antageligvis vil de være enda bedre som chips om man sprayer litt olje på og drysser på litt salt. Jeg hadde dem rett i norgesglass slik de var, men bladene tar veldig mye plass så dette er nok ikke en god måte å konservere den tørkede råvaren, det blir veldig mye luft i forhold til kålblader. Jeg vil tro at man enten bør spise produktet som chips med en gang, eller knuse produktet før lagring for å redusere luftmengden, og bruke det som en smakstilsetning i forskjellige retter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar