lørdag 6. september 2014

Kanelboller

Nå var tiden kommet for å gjenoppta bakst av en gammel klassiker - kanelboller. Jeg bakte tidligere store mengder av dette, for det er veldig praktisk for en ung mann som fortsatt har bra fart på stoffskiftet, å ha i huset. Man baker 50-60 stykker i slengen for å fryse ned, og så er det bare å varme noen hver gang man blir sulten og ikke gidder å lage noe annet. Ikke spesielt sunt, men du verden så godt. Man har alltid noe å kunne servere når man får gjester, og smak og konsistens er nesten som ny bakst etter oppvarming.

Tre ting jeg synes er viktig når man baker kanelboller. For det første at man lager mye om gangen for å kunne fryse ned en del. For det andre at man gjør det lettvint med minst mulig innsats, f.eks. steke flere brett samtidig i varmluftsovn, og heller tolerere at kanelbollene ikke blir helt jevnt brune. Dette skal ikke være gourmet-kanelboller, men noe man kan smelle sammen i en fei til hverdags. Og for det tredje at det er viktigere at det skal være godt enn å forsøke å gjøre dem sunne; glem alle tanker om å modifisere oppskriften til "kanelboller med god samvittighet" eller noe slikt - dette er ikke ment å skulle lages med sammalt mel, uten sukker, etc. - enten får man kjøre på med alt det usunne som skal på, eller så får man heller lage noe annet.

Ingredienser:

  • 100 g smør
  • 550 g helmelk
  • 550 g vann
  • 410 g sukker
  • 2 pk (100 g) gjær til søt deig (jeg brukte tørrgjær)
  • 2 kg hvetemel
  • kardemomme (etter smak, jeg bruker "en del")
  • romtemperert smør, sukker, kanel til fyll
  • makronmasse til fyll (kan sløyfes)
  • egg til pensling

Lag gjærdeig av alle ingrediensene bortsett fra de som er til fyll eller pensling. Jeg gjorde dette på følgende måte med litt spesialutstyr:

Først gjorde jeg klar væsken til gjærdeigen med hjelp av Thermomix. Jeg tullet litt til med rekkefølgen siden jeg først glemte smøret og måtte tilsette det senere, men det jeg ville gjort neste gang jeg lager er å starte med å veie inn smør i TMX, for så å smelte det (antageligvis 1-2 min 80-90 grader Celsius hastighet 1). Deretter veie inn helmelk, vann og 150 g av sukkeret, og sette på 4 min 37 grader Celsius hastighet 3. Mens væsken blandes, tilsettes tørrgjæret langsomt gjennom hullet i toppen av miksebollen. Dette gir en veldig fint temperert væske med godt utblandet, aktivert gjær.

Jeg helte så væsken over i miksebollen til en kjøkkenmaskin med montert eltekrok (her må man sjekke at maskinen har kapasitet til å ta hele oppskriften, evt. må man dele opp i flere runder), jeg bruker en Kenwood Major. Så kjørte jeg igang maskinen på hastighet 1-1.5, blandet sammen det tørre til deigen (melet, resten av sukkeret (dvs. 260 g sukker) og kardemomme, evt. også litt salt), og helte den tørre blandingen gradvis inn i bollen. Maskinen fikk kjøre noen minutter før deigen ble skrapt over i en stor bakebolle, og så eltet jeg litt ekstra for hånd for sikkerhets skyld. Deigen skal være smidig og ikke for tørr. Dryss over litt mel, legg over kjøkkenpapir, sett til heving et lunt sted og la heve til ca. dobbelt størrelse.


Når deigen har hevet, tas den over på bakebord med litt mel (pass på god rengjøring av bakebordet på forhånd, jeg bruker eddik for å ta knekken på bakteriene). Elt forsiktig sammen og del deigen i fire like store emner, som samles til baller og legges under papir eller et håndkle.

Hvert emne bakes ut til 14 kanelboller på følgende måte; emnet legges på melet bakebord, strekkes og trykkes litt i en lengderetning, og så kjevles emnet ut til en nogenlunde rektangulær flate. Det er ikke noe poeng å få den helt firkantet bare den er "rektangulær nok", smaken blir god uansett. Man må snu noen ganger og tilføre litt mel underveis i prosessen, så følg med at deigen ikke fester seg for mye i underlaget.

Smør på godt med smør over hele flaten, smør evt. på litt makronmasse (jeg bruker ferdig tørr blanding på pose som tilsettes noen spiseskjeer kokvarmt vann, 1/4-1/2 pose per deigemne). Strø over sukker over det hele, og strø på kanel. Jeg har ikke prøvd å si noe om mengde, her får man nesten bare prøve seg frem.


Den smurte deigen rulles så forsiktig sammen til en pølse. Skjær vekk litt i hver ende for å unngå biter med uforholdsmessig lite deig og fyll. Del så pølsa i 14 biter; det kan kanskje virke vanskelig, men som mat(e)matiker tenker jeg som følger - del pølsa først i to like store biter; hver av disse skal nå deles i 7 stykker. Ta én bit og finn midtpunktet, og skjær over litt til siden for midtpunktet. Den korteste biten deles i tre, og den lengste deles i fire - som er relativt lett å gjøre på øyemål. Metoden gir ikke perfekt deling, men det trengs heller ikke for disse hverdagskanelbollen - jeg det bare er et pluss at det er litt variasjon i størrelse, farge og konsistens, med et klart preg av å være hjemmelaget.


Så hvorfor akkurat 14 biter? Jo, det er fordi det er omtrent det man klarer å få plass til på et stekebrett med litt fornuftig organisering. Hver kanelbolle formes ved å ta en bit skåret fra deigpølsen, holde den på høykant, ta tak i den løse deigfliken i ytterkant av deigspiralen, bringe den inn under pølsebiten og trykke den lett opp innunder fra senteret, sette biten på høykant på brettet, og presse forsiktig sammen med håndflaten.

Dette skal gi tilsammen fire brett. Legg papir over og la bollene få etterheve en stund.


Visp sammen 1-2 egg til pensling, pensle alle kanelbollene, og stek flere brett samtidig i varmluftsovn for å spare tid. Stekes på 210 grader Celsius i 10-12 minutter, evt. 220 grader Celsius dersom man bruker vanlig ovn.


Kanelbollene kjøles ned på rist, og de som ikke skal spises med en gang fryses ned så snart de er kalde nok (for at de skal være ferskest mulige ved senere tining).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar