Jeg er amatør på kjøkkenet, men en av de litt mer proffe teknikkene jeg har lært meg er å kutte løk. Metoden lærte jeg meg i studietiden fra Julia Child's kokebok om det franske kjøkken, et svensk eksemplar som jeg hadde fått, så det var tungt å lese med henvisninger til uforståelige ingredienser som morot, grädde og mye annet - men denne teknikken klarte jeg hvertfall å tilegne meg.
Dette er noe som virkelig alle som lager mat bør kunne, og hvis vi har gjester når jeg lager mat så spør jeg som regel om de vil lære å skjære løk, for i 9 av 10 tilfeller er dette en teknikk som folk ikke kan fra før. Det er veldig lett, man må bare være villig til å være litt treg de første 5-6 løkene før det begynner å sitte. Jeg kom nylig over en video fra ChefSteps som viser samme metode, så jeg ble inspirert til å ta med et innlegg om det her på bloggen. Samme fremgangsmåte kan brukes evt. med noen variasjoner til å kutte veldig mye råvarer, og jeg bruker det f.eks. på tomater.
Utgangspunktet er en løk og en kokkekniv.
Skjær av litt av bunnen eller toppen av løken (jeg pleier å holde i rota av gammel vane, men jeg ser at de gjør det omvendt i ChefSteps videoen) og del løken i to på langs.
Hvis man vil være litt effektiv så drar man av hele det ytterste laget av begge de halve løkene, så slipper man å bruke tid på å pille bort skall - og de indre lagene av løken er sikkert også bedre. Man kan også plukke bort litt av kjernen om man ønsker det.
Hold i den enden av løken som ikke er skåret i, og skjær forsiktig noen snitt horisontalt lagvis i løken, der man skjærer nesten helt inn til fingrene, men altså lar litt av løken være igjen slik at den fortsatt henger sammen.
Deretter skjærer man tilsvarende vertikale snitt innover, men uten å skjære helt gjennom løken.
Løken kan nå skives vertikalt på tvers av retningen man akkurat skar, og resultatet er løk kuttet i fine terninger. Alt ettersom hvor fine snitt man tar og hvor nøye man er, kan man få løken veldig fint kuttet.
Jeg bruker stort sett bare denne metoden også på hvitløk, og synes det er for tungvint f.eks. med hvitløkspresse (for mye rengjøring etterpå). Litt rask deling med kokkekniven er bra nok til de fleste formål.
Dette er en teknikk det er vel verdt å lære seg. Det går kanskje litt tregere i starten, men så fort man behersker metoden vil man irritere seg over at man ikke kjente til fremgangsmåten tidligere.
Dette er noe som virkelig alle som lager mat bør kunne, og hvis vi har gjester når jeg lager mat så spør jeg som regel om de vil lære å skjære løk, for i 9 av 10 tilfeller er dette en teknikk som folk ikke kan fra før. Det er veldig lett, man må bare være villig til å være litt treg de første 5-6 løkene før det begynner å sitte. Jeg kom nylig over en video fra ChefSteps som viser samme metode, så jeg ble inspirert til å ta med et innlegg om det her på bloggen. Samme fremgangsmåte kan brukes evt. med noen variasjoner til å kutte veldig mye råvarer, og jeg bruker det f.eks. på tomater.
Utgangspunktet er en løk og en kokkekniv.
Skjær av litt av bunnen eller toppen av løken (jeg pleier å holde i rota av gammel vane, men jeg ser at de gjør det omvendt i ChefSteps videoen) og del løken i to på langs.
Hvis man vil være litt effektiv så drar man av hele det ytterste laget av begge de halve løkene, så slipper man å bruke tid på å pille bort skall - og de indre lagene av løken er sikkert også bedre. Man kan også plukke bort litt av kjernen om man ønsker det.
Hold i den enden av løken som ikke er skåret i, og skjær forsiktig noen snitt horisontalt lagvis i løken, der man skjærer nesten helt inn til fingrene, men altså lar litt av løken være igjen slik at den fortsatt henger sammen.
Deretter skjærer man tilsvarende vertikale snitt innover, men uten å skjære helt gjennom løken.
Løken kan nå skives vertikalt på tvers av retningen man akkurat skar, og resultatet er løk kuttet i fine terninger. Alt ettersom hvor fine snitt man tar og hvor nøye man er, kan man få løken veldig fint kuttet.
Jeg bruker stort sett bare denne metoden også på hvitløk, og synes det er for tungvint f.eks. med hvitløkspresse (for mye rengjøring etterpå). Litt rask deling med kokkekniven er bra nok til de fleste formål.
Dette er en teknikk det er vel verdt å lære seg. Det går kanskje litt tregere i starten, men så fort man behersker metoden vil man irritere seg over at man ikke kjente til fremgangsmåten tidligere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar